ADHD_prosjektet er nå en del av Senter for nevropsykiatrisk forskning ved Universitet i Bergen. Her finner du oppdateringer og nyheter om prosjektet.
ADHD-prosjektet
Illustrasjonsfoto:www.colourbox.no
En forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen gjennomfører en bred kartlegging av Attention-Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) hos voksne. Prosjektet startet opp våren 2004, og vil pågå fram til 2035. Vi rekrutterer personer med diagnosen ADHD, og om mulig deres familiemedlemmer. Så langt har vi rekruttert vel 900 personer med ADHD, flere familier og over 900 kontroller. Dette gjør studien til den største i sitt slag i Norge, og en av de største kliniske studier i verden. Innsamlet informasjon vil brukes til å øke kunnskapen om ADHD, noe som vil gi muligheter for å forbedre diagnostikk og behandlingstilbud. For å nå dette målet er det svært viktig at flest mulig deltar på oppfølgningsstudier.
Behovet for forskning på ADHD hos voksne
ADHD er en vanlig, men lite forstått tilstand. ADHD kjennetegnes av impulsivitet, hyperaktivitet og svikt i oppmerksomhet i en slik grad at det skaper problemer på flere livsområder.
ADHD opptrer ofte sammen med andre somatiske eller psykiske lidelser. Atferdsproblemer forekommer hyppig og synes å disponere for tilpasningsvansker i skole, arbeidsliv og familiesituasjoner, samt rusmiddelbruk og kriminalitet. Flere studier tyder på at ADHD er en vanlig forekommende diagnose blant innsatte i fengsler. Det er gjort mest forskning på ADHD hos barn, og anslagsvis 3-7.5 % av alle skolebarn oppfyller kriteriene for ADHD. For en stor andel av de som får diagnosen ADHD, vedvarer symptomene inn i voksen alder. Studier viser at blant voksne foreligger fortsatt en betydelig underdiagnostisering og underbehandling av ADHD. I dag forskes og skrives det mye om ADHD, og pendelen synes å svinge i biologisk retning.
Mye tyder på at personer med ADHD i voksen alder tilhører en kjernegruppe med spesielt alvorlig ADHD, der genetiske komponenter antas å være sentrale. Symptomutformingen er forskjellig hos voksne og barn, men hos begge grupper mangler presise diagnostiske kriterier. Diagnostikken er derfor en stor utfordring. Det er nylig lansert medikamenter mot ADHD med nye terapeutiske mål. Behovet for å forstå det biologiske grunnlaget for tilstanden og å velge den riktige behandlingen, er derfor blitt ytterligere forsterket i den senere tid.
Spørreskjema gir et livstidsperspektiv
Siden prosjektets begynnelse i 2004 har det blitt sendt ut flere runder med spørreskjema, og det er planlagt enn ny runde i løpet av 2026. Disse spørreskjemaene har kartlagt ADHD hos voksne gjennom nesten tjue år, og gir oss viktig kunnskap om hvordan ADHD utvikler seg hos voksne. Spørreskjemaene har blant annet samlet informasjon om:
- ADHD-symptomer
- Legemiddel-bruk
- Emosjonell regulering
- Søvn-vaner
- Alkohol- og rusbruk
Å svare på nye spørreskjema er veldig viktig for prosjektet, og jo lenger tid det går jo mer verdifulle blir svarene siden vi får se mer av utviklingen.
Biobanken utgjør kjernen i prosjektet
ADHD-prosjektet har bygget opp en nasjonal biobank med blodprøver/spyttprøver fra personer med ADHD og kontrollpersoner. Takket være bidragene fra deltakere, både personer med og uten ADHD, har vi en unik mulighet til å studere den genetiske komponenten ved ADHD i Norge. Dette er viktig forskning som på sikt kan føre til bedre diagnostikk og utvikling av ny behandling.
I utgangspunktet blir alle inkluderte personer diagnostisert i henhold til ICD10 og DSM IV kriteriene for voksne ADHD pasienter. Pasientens lege fyller ut skjema for supplerende opplysninger, mens alle pasienter og kontroller besvarer en serie av validerte selvutfyllingskjemaer for ADHD og relaterte tilstander (116 spørsmål). Utgifter til legebesøk i forbindelse med legens utfylling av skjema blir dekket av prosjektet. Vi gjennomfører genetiske assosiasjonsstudier og koplingsanalyser, samt proteinanalyser på subgrupper av pasienter med nærmere definerte endofenotyper. Et utvalg av deltakerne blir forespurt om å komme til videre intervju og nevropsykologisk undersøkelse. Alle som gjennomgår denne undersøkelsen honoreres med 500 kroner. Selv om vi ikke har anledning til å gi tilbakemelding til enkeltpersoner, kan forskningsresultatene få direkte konsekvenser for diagnostikk og behandling av en stor og viktig pasientgruppe i Norge.
Finansiering
Den største bidragsyteren til ADHD-prosjektet har vært Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, og fra 2011 ble forskningsgruppen ved ADHD-prosjektet en del av K.G.Jebsen Senter for nevropsykiatriske lidelser. Her finner du oppdateringer og nyheter om prosjektet.
Ønsker du å delta i ADHD-prosjektet?
Ta kontakt!
Epost: adhdprosjekt@uib.no
ADHD-PROSJEKTET
Senter for nevropsykiatriske lidelser,
Universitetet i Bergen, BBB, 5. etg,
Jonas Lies vei 91,
5009 Bergen